Rikskonsertene
Postadresse: Postboks 4261 Nydalen, 0401 Oslo
Besøksadresse: Gullhaug torg 2, 0401
Telefon: 22 02 59 00 • kontakt: Fra 2016 er Rikskonsertene - sammen med DKS-sekretariatet - omgjort til Kulturtanken, Den kulturelle skolesekken Norge (se www.kulturtanken.no). Samtidig er musikk omgjort fra skolekonsertordning til et av seks kunst- og kulturuttrykk finansiert av spillemidler i DKS, og produksjon av musikkaktiviteter overført fullt ut til fylkeskommuner (og kommuner).
Indisk mestermøte - i Norge!
Produksjonsliste
Program

Indisk mestermøte - i Norge!

Se alle bilder, videoer, lydklipp, vedlegg

Mange forbinder India med indisk mat, filmen Slumdog Millionaire, Taj Mahal og verdens største filmindustri: Bollywood. Men hva vet du egentlig om indisk musikk? Nå får du oppleve tre unge supertalenter innen den klassiske musikkformen Raga på skolekonserter. Āpa dēkhēṁ! (Vi sees!)

Visste du at: 

-  ”Raga” betyr farge eller følelse

-  Raga-musikk ofte blir brukt til meditasjon. Eksempel på Raga finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=F82nXd54-Nk

-  "Raga" også er tittelen på en film med den indiske sitarstjernen Ravi Shankar og George Harrison (The Beatles) fra 1971.


 

Lærerveiledning

BRUK KONSERTEN I MUSIKKUNDERVISNINGEN

Hvordan bruke i musikkundervisningen?

  • Diskuter særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjør rede for egne musikkpreferanser. 

De som spiller er mestere på hvert sitt instrument  – stemme, sitar og tabla. Stemmen er helt sentral i formidling innen mange  stilarter i indisk musikk. Tabla spilles tradisjonelt i hele det indiske subkontinentet og  regnes som verdens mest avanserte perkusjonsinstrument. Utøverne har deltatt i uttalige opptredener i inn- og utland. De har lært karakterene i spillet, som er nødvendig kunnskap  i indisk raga. Under framføringen settes alle disse følelsene sammen på ulike måter og det hele skal  få et  improvisasjonspreg.   

Vet du hva RAGA betyr (for interesserte lærere)?

 ”Raga” betyr farge eller følelse. Det har også sammenheng med ordet ranj (sanskrit) som betyr ”å farge”. Derfor kan rag tenkes som en akustisk metode eller måte å fargelegge lytterens ører med en følelese. Dette er fint å skrive generelt, men hva betyr dette musikalsk. Jo, det er ikke en bestemt sang, melodi, skala, følelse eller konsept som vi kan beskrive med et godt norsk ord. Det er i stedet en kombinasjon av ulike karakterer. Og det er disse karakterene som definerer ragaen. Eller gir navnet til en bestemt raga.

Disse strukturene/karakterene må finnes i en eller annen kombinasjon i en raga: :

1. En raga må ha noter (de kalles swar - dette systemet tilsvarer det vestlige solfege-systemet - do-re- mi etc.)

2. En raga må en modalitet. Dette kalles that i indisk musikk.

3. Det må være et bestemt antall noter i en raga, Jati kalles dette og er det antall noter som skal brukes i ragaen.

4. Det må være stigende og fallende strukturer i en rag (kalt arohana/avorohana)

5. Et annet viktig karaktertrekk er at de ulike tonene ikke har den samme betydning. Noen er viktige og andre er av mindre betydning. De viktigste tonene kalles vadi og samavadi.

6. Det er ofte karakteristiske bevegelser til ragaen. Disse kalles enten pakad eller swarup I tillegg til disse hovedkarakterene for en raga, finnes det noen andre mindre viktige. For eksempel tidspunktet på dagen for når ragaen spilles og i noen familier finnes det kvinnelige og mannlige ragaer.

Om instrumentene

  • Tabla er kanskje det mest berømte instrumentet i India. Tabla består av to ulike trommer som kalles baya (basstromme som spilles med venstre hånd) og daya (spilles med høyre hånd). De er lagd av ulike materialer.
  • Sitar er det vanligste strengeinstrumentet i Nord-India. Det har sju strenger og elleve medklingende strenger. Det spilles med et stålplekter som holdes på pekefinger på høyre hånd. Kroppen på en sitar er ca. 1 meter lang og 7.5 cm bred. Sitar hadde opprinnelig bare tre strenger, mens de moderne totalt har sju strenger som er festet til skruer på instrumentnakken og på siden. Dette inkluderer sidestrengene (Chikari). Disse brukes både til å holde en konstant dypere tone(drone) og til rytmisk akkompagnement.

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Rikskonsertene
  • Kunstnere/grupper: Indisk Mestermøte Sunanda Sharma Jai Shankar Rohini Sahajpal
  • Produsent: Hallgeir Frydenlund
  • Idé/opplegg: Hallgeir Frydenlund, Rikskonsertene

Om kunstner / utøver / gruppe

Sunanda Sharma lærte sang av sin far fra 5-årsalderen og hun har senere studert  hos guruen Padma Bhushan Dr. Girija Devi ji, og har sin master fra Punjab University i Chandigarh. Sunanda Sharma har allerede konsertert både med sin guru og som soloartist over hele India, og besøkt land i Europa og USA. Hun har undervist årlig ved University of London, Oriental Studies.

Hun ble kåret til Indias beste vokalist i 2009. Hennes spesialitet er Khayal, Tappa og Tumri. Som akkompagnement til sin sang, benytter hun strengeinstrumentet tampura.

Les mer om Sunanda Sharma:

http://www.sunandasharma.com  eller http://www.youtube.com/watch?v=fVj9fWrmJ64

Jai Shankar Sahajpal og søsteren Rohini Sahajpal ble født inn i en familie med sterk  indisk klassisk tradisjon og er fjerde generasjons musikkutøvere. Jai kom til Norge da han var 10 måneder gammel. Hans far, fiolinisten Shri Lal, så Jai’s spesielle interesse for rytmiske instrumenter og Jai begynte å få undervisning i tabla-spill fra sin onkel Pandit  Rama Kant. Tabla er et instrument som opprinnelig kommer fra Nord-India.

Jai holdt sin første konsert da han var 6 år gammel og som 8 åring ble han sammen med Rohini utvalgt til å spille på skolekonserter  i Rikskonsertenes pilotprosjekt som senere ble Klangrikt Fellesskap. Jai fortsatte med  studier hos Ustad Davimder Singh fra han var 12 år gammel. I desember 1995 vant han en  konkurranse for tabla-spillere under 30 år i India. Han fikk særlig ros for sin komplekse teknikk. I 1997 vant han Talentiaden i NRK og han representerte Norge i den nordiskefinalen. Jai har komponert musikk til ulike oppsetninger og han har sine egne konserter  under Festspillene i Bergen (Grieg-raga).

De siste årene har de begge etablert seg i ulike utøversammensetninger i Norge, og de har begge utdannet seg til leger i Polen. I tillegg til klassisk indisk tradisjon deltar Jai i samspill med andre musikere innen genre som jazz,folkemusikk, latino, rock og pop, noe som gjør han til en allsidig musiker.

http://www.youtube.com/watch?v=GvqF6_kdrYY


Medvirkende

  • Indisk Mestermøte Sunanda Sharma Jai Shankar Rohini Sahajpal
  • Sunanda Sharma (Musiker VOKAL)
  • Jai Shankar Sahajpal (Musiker TABLA)
  • Rohini Sahajpal (Musiker SITAR)

Multimedia og vedlegg

Bilder

Tabla
Foto: Rikskonsertene
Musikk
Trinn: 1 - 7
Praktisk informasjon
Programlengde
35 minutter
Maks publikumsantall
160
Arena / rom
Gymsal
Oppriggingstid
30 min.
Nedriggingstid
30 min.
Merknad
Ved tilgang til scene, ønsker vi elevene tettest mulig på scenen, foran utøverne.Har dere ikke scene, ber vi om vanlig saloppsett med elevene i halvsirkel foran utøverne.I tillegg ber vi om at det er to pulter, eller bord i tilsvarende størrelse, tilgjengelig for utøverne.
Arrangører
Arrangert av:
Rikskonsertene
Produsent:
Hallgeir Frydenlund
Medvirkende
  • Sunanda Sharma (Musiker VOKAL)
  • Jai Shankar Sahajpal (Musiker TABLA)
  • Rohini Sahajpal (Musiker SITAR)