Hakkespettkvartetten

Å spille musikk sammen er en slags samtale, bare at man bruker toner og melodier i stedet for bokstaver og ord. Hakkespettkvartetten spiller musikk som er inspirert av fugler og andre lettgående dyr, på mange store og små blokkfløyter. For eksempel i stykket ”Sitting Ducks” (= sittende ender), hvor vi får høre en voldsom kaklende samtale. Ender den godt, mon tro?

Jo, fordi øverst på undersiden av blokkfløyten sitter det en treplugg som kalles blokk.

Hvordan lages en blokkfløyte?
Tresortene lønn, eple eller pære er de som oftest brukes. Først blir trestykkene saget i passende lengder, så dreies de runde og hules ut innvendig. Man må ta seg god tid slik at treet ikke sprekker. Deretter oljes treverket, så det blir mykt å arbeide med og godt å holde i for den som skal spille på fløyten. Blokkfløyten dreies deretter fin og rund, den finpusses innvendig og det lages hull til fingrene. Alt må gjøres veldig nøyaktig. Da er blokkfløytens kropp ferdig og man kan begynne å lage selve munnstykket, der trepluggen (blokken) er viktig for å få fin lyd. Det tar lang tid å få til det innvendige arbeidet. En blokkfløytebygger bruker 2 uker på å lage ferdig en blokkfløyte – fra trestokk til ferdig blokkfløyte.

ETTER EN IDÉ AV ÅSHILD S. NYGAARD
Hakkespettkvartetten spiller på ulike størrelser av blokkfløyter (innen sopran, alt, tenor og bass). Ta utgangspunkt i denne besetningen og presenter de ulike instrumentene for elevene. I tillegg kan dere ta utgangspunkt i en av komponistene som forekommer i konserten og lag komponistpresentasjoner som belyser komponistens liv og arbeid fra ulike vinkler, f.eks. J. S. Bach og G. F. Telemann.

FAG
Musikk

EMNE
Instrumenter, musikksjanger eller tema

MÅLGRUPPE
1. - 7.årstrinn

TIDSRAMME
Modul 1: ca. 1 time
Modul 2: ca. 1 time

RESSURSER
Konsertinformasjon, Internett, PC, oppslagsverk

MÅL LK06
Eleven skal kunne gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter (musikk 2. årstrinn). Eleven skal gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter og delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere (musikk 4. årstrinn).

FRAMGANGSMÅTE

Fremgangsmåte modul 1: Ta utgangspunkt i konserten og musikernes instrument, blokkfløyte. Del inn elevene i 2 grupper som jobber med én og én instrumentstørrelse hver (sopran eller alt). Elevene lager en veggavis med presentasjon av instrumentene og ser på instrumentets historie.

Fremgangsmåte modul 2: Ta utgangspunkt i en komponist fra konserten for eksempel Bach eller Telemann. Del elevene inn i grupper som skal belyse komponistens arbeid fra ulike vinkler. Elevene finner mer informasjon om komponisten på Internett og i oppslagsverk, bruk gjerne biblioteket. Forslag på presentasjonsmåter kan være PowerPoint, veggavis, video eller plansjer.

Forslag til vinklinger kan være:

• Komponistens bakgrunn og oppvekst.

• Hva kjennetegner/typiske trekk for komposisjonene?

• Komponistens livsperioder – som ung eller gammel?

• Har komponistens arbeid betydning for oss i dag?

Var komponisten kjent mest han levde, eller fikk hans arbeid først betydning etter hans død?

Elevene legger frem sine presentasjoner for resten av klassen. Presentasjonene danner grunnlag for videre samtale rundt komponistens liv og arbeid.

HVORFOR?       
Elevene fordyper seg i konsertens instrumentasjon, musikksjanger eller tema, gjennom refleksjon og samtale.
Elevene lærer om komponistene gjennom ulike vinklinger og presentasjoner.

• Arrangert av: Rikskonsertene
• Produsent: Hallgeir Frydenlund, Rikskonsertene
  E-post: hf(at)rikskonsertene.no
  Mob: 951 38 429
• Idé/opplegg: Woodpecker Recorder Ensemble og Hallgeir Frydenlund
  Visuell utforming: Tharan Revfem, koreograf